"Etter å ha opplevd Jukola som gutt vil jeg skifte kjønn..!"
Sitat Mathilde
Ok, nå var det en smule ironi i dette utsagnet, men det var en morsom helg i Mikkeli :) Som Hanna ymtet frampå var det 50% Ullers på Jukola i år. Den andre parten var selvfølgelig meg.
En uke før Jukola innså jeg at det ikke ble noen jobbtilbud fra byggebransjen i år. Så da må man aktivisere seg selv. En kranglete fot for Stian ga meg buss tur/retur Oslo-Finland. Da var det bare å melde seg klar til tjeneste for UK, som skjønnet meg pent inn på femtelaget... av de seks lagene til gutta. Sånn går det når jentelagene er fulle. Jeg takket og bukket pent og tenkte at dette kunne bli interessant da jeg ikke hadde løpt i skogen siden de noe amputerte NOM-testløpene.
Lagoppstilling for NTNUI 5:
1. Veastad
2. Arno
3. Sel
4. The one and only Math ;)
5. Frank (her kom Einar Hjortås inn istedet)
6. Graff
7. Bjørn
4. etappe. 9,4km lang, med en stipulert vinnertid på 49 min. Skumring. I mitt stille sinn håpet jeg å komme under 1t 15min. Lykta ble hjemme. Jeg var klar til å løpe min første Jukolaetappe i herrestafetten.
Fredag morgen startet med å løpe til t-banen. Å møte 8.30 på bussterminalen er tidlig for en som har sløvet siden eksamenslutt. Bussturen gikk på et vis og vi ankom Stockholm og båten hvor jeg delte lugar med Bjørings, Veastad og Barnebakken. Som et så hardtsatsende lag som femtelaget tross alt er ble det både tur i tax freen og en oppladningspils i en av barene. Mine seriøse lugarkamerater spratt også en i senga før leggetid, men et sted må da grensen gå for min del ;)
Det var en trøtt gjeng som våknet til "kongen av campingplassen" kl 06.00 finsk tid. Men frokost må man ha. Siden jeg var gutt tenkte jeg bacon og eggerøre var tingen, men fikk et stikk av dårlig samvittighet og tok litt frukt også. Regnskurene som møtte oss i Åbo var faretruende, men jaggu skinte ikke sola da vi kom til travbanen (aka samlingsplass).
Jentene begynte å bli nervøse. Startnummer var på plass. Førsteetappe var på vei til oppvarming. Jeg hadde rundt 12 timer på meg til jeg skulle ut og lite å finne på. Endte med at Bjørings, Sel, Trond og jeg jogga til sentrum og tok ut litt euro. Kjekt å ha. Løpetur på formiddagen er dessuten et must for semiseriøse herreløpere. Startskuddet gikk. Jentene løp som travhester langs banen før de forsvant inn i skogen. Jeg skulle ikke varme opp. Ikke bekymre meg for hvordan laget mitt lå an, ikke når jeg skulle ut, ikke om jeg hadde spist nok, drukket nok, gått på do. Jeg tok med meg en vannflaske og satt meg ved storskjermen. Sola skinte og livet var ålreit. Det å være gutt var ikke så verst.
Slik gikk det for våre kjære babes:
NTNUI 1 - nr.21
Halden 2 (Hanna) - nr.66
NTNUI 2 - nr.84
NTNUI 4 - nr.288
NTNUI 3 - nr.328
Venla var over, jentene var ferdig med sitt. Nå var all fokus på gutta. Femtelagets lagmøte inneholdt lite taktikk. Vi skulle ha det gøy, løpe så godt vi kunne, og ikke diske laget (noe som i så fall ville være framgang for meg fra i fjor). 3. etappe var beregnet inn 02.28. Sel tippet han var inne i "4-tida". Jeg ba Arno vekke meg når han kom inn og la meg til å sove. Klokka var 21.00.
Da det nærmet seg 23.00 sto jeg opp. Herrestarten er tross alt verdt å få med seg. Å se 1400 menn med lykt løpe inn i skogen er mye kulere enn det kan høres ut som. Etter det bar det i seng igjen. Sov ikke så tungt, så fikk med meg litt. Veastad fikk krampe på første. Vi lå et stykke bak, bak 6. laget til og med. Våknet i totida igjen. Ikke noe tegn til Arno, men følte ikke for å sove mer. Spiste litt, sjekket laget, møtte Arno (som løp opp nesten 500 plasser... creds!). Så skiftet jeg og gikk inn i vekslingsområdet. Klokka var omtrent 03.45. Mye kjentfolk, lite jenter. Olav, Kristian, Petter, Rasmus, Hans Aleks... alle som en forsvant de ut i den lyse juninatta. Klokka var nå 04.17, jeg var lei av å varme opp. Ikke lenge etter hører jeg huing og heiing i det fjerne. Jeg skjønner det er Sel som er på vei.
Så var tiden kommet for min herredebut. Kort oppsummert var det lætt (barneløype)! 9 km tråkk- og veiløping bød ikke på de store bommene. Koste meg i skogen, tok meg et sekund til å sette pris på soloppgangen og løp opp snaut 60 plasser. Greit sliten i mål, 1t 12min etter at jeg løp ut. Kunne dessverre ikke dra gutte-jukola-tradisjonen med sauna og øl, da saunaen var forbeholdt mennesker med utovertiss. Men varmt vann i dusjen er heller ikke å forakte.
Guttas innsats:
NTNUI 1 – nr.30
NTNUI 3 – nr.99
NTNUI 4 – nr.212
NTNUI 5 – nr.496 (blant de 500 beste..yeah!)
NTNUI 6 – DNF
NTNUI 2 – DSQ
For min del ble det mye soving etter dette. Sove i telt, sove i buss, sove i lugar. Men var da og sykt fresh og klar for båtturen hjem! Uten å komme inn på nærmere detaljer er jeg rimelig sikker på at NTNUI regjerte både på banketten, fjortis-karaokediscoen og swinggulvet den kvelden. Don’t ask and I will tell no lies. Artig var det lell, og med tanken på svetten som formerlig silte ned ryggen min etter iherdige timer på dansegulvet følte jeg meg litt gutt denne kvelden og.
09.30 la vi til kai i Stockholm. En stor fordel med å kjøre fra Helsinki! Relativt uthvilte greidde alle å komme seg av båten i år. Ingen som hadde våget å kjøpe frokost. Bare noen timer i buss skilte oss nå fra våre kjære hjem. Disse timene kan oppsummeres slik: sløve, irritasjon over at bussen ikke stopper for å kjøpe frokost, irritasjon over at bussen gir oss under kvarteret på å kjøpe frokost når tre andre busser stopper på bensinstajonen samtidig, se ”300”, sovne under ”300”, stresse over at de tre kvarterene vi fikk i Grums knapt holder til å kjøpe en burger, sove, meldepoker, lokalguiding etter hvert som vi nærmer oss Oslo.
Og før du visste ordet av det sto vi på bussterminalen og vinket farvel. Jeg guidet Reka, Halvor, Ragnar + et par nydøler forbi narkomane, tiggere og pakistanere til t-banestasjonen på Grønland (minn meg på at Halvor skylder meg en billett) og satt meg på bane 3 til Sognsvann. The end for Jukola 2009. Kanskje blir det reprise neste år, gutta har det i alle fall gøy!
Beklager langt innlegg, men klisjéfylt nok: En innholdsrik helg trenger et innholdsrikt referat..!